Prinsessa som ingen kunne målbinde.

Det var en gang en konge som var så sliten av sin frekke og nebbete datter. For å få fred, utlyste han en konkurranse om at den som klarte å stoppe munnen på prinsessa skulle få både henne og halve kongeriket.

Det var en fristende premie for mange, og det kom karer fra fjern og nær for å prøve seg. Men ingen klarte å få prinsessa til å tie. Kongen ble lei av all trafikken, så han bestemte at den som ikke klarte å målbinde henne skulle få begge ørene svidd med det store svijernet hans.

Så kom tre brødre spaserende. Det var Per, Pål og Espen Askeladd. «Jeg fant, jeg fant,» sa Askeladden. Det var typisk han å plukke med seg alt mulig rart. Nå havnet blant annet en død skjærunge, ei vidjespenning, to bukkehorn og til og med en utgått skosåle oppi veska hans.

På slottet klarte verken Per eller Pål å målbinde dama, og fikk ørene brent så det luktet svidd. Da gikk det bedre med Askeladden, for han brukte alt han hadde funnet på veien til å gi prinsessa svar uansett hva hun sa. For hver bråkjekke kommentar prinsessa hadde, tok Askeladden opp en av tinga fra veska og svarte henne før hun fikk sukk for seg.

Dette var en ny opplevelse for prinsessa, og hun ble nok ganske imponert. «Jeg mener du har utgått for å målbinde meg, du?» sa prinsessa. «Nei, jeg har ikke utgått, men denne er utgått,» svarte Askeladden og ga henne skosålen. Da ble prinsessa stum, og måtte gifte seg med Askeladden. Halve kongeriket fikk han også.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.